Kassasjon betyr at arkivmateriale som har vært gjenstand for saksbehandling eller har hatt verdi som dokumentasjon, skal tas ut av arkivet/slettes på et gitt tidspunkt. En kassasjonsvurdering skal alltid gjøres med hjemmel i gjeldende bevarings- og kassasjonsbestemmelser.

Selv om man kasserer iht. regelverket, vil det alltid være nødvendig å utøve skjønn i bevarings- og kassasjonsarbeidet, særlig der emner og temaer ikke er helt eksplisitt nevnt i reglene. Men man må også huske at tidligere praksis og skjønn ikke nødvendigvis er korrekt. Også Riksarkivarens prinsipper for bevaring og kassasjon kan være til hjelp.

For papirarkiver skal arkivmateriale som skal kasseres skilles ut ved periodisering. Materialet skal ikke kasseres før etter at lengste kassasjonsdato er utløpt.

For elektronisk arkiv vil kassasjonskodene bety at elektroniske dokumenter i saker som er påført kassasjonskode, ikke følger med i et datauttrekk ved deponering og avlevering til Arkivverket.